Markedet for folkefinansiering

mar 14, 20190 kommentarer

Markedet for folkefinansiering.

Volumet av kapital som er samlet inn gjennom folkefinansiering, har økt fra anslagsvis 0,9 milliarder amerikanske dollar i 2010, til 34,4 milliarder amerikanske dollar i 2015, altså en samlet årlig gjennomsnitlig vekstrate på 109 prosent.

Utlån utgjør det største segmentet i folkefinansieringen, med rundt 70 prosent av 2015-markedet. Det kan imidlertid diskuteres om långiverne i dette segmentet egentlig faller inn under paraplyen «folk», ettersom det også omfatter noe lån fra institusjonelle investorer, som vanligvis tilføres først når bedriften befinner seg i en mer etablert fase. Det er stor variasjon i bruken av belønnings- og egenkapitalbasert folkefinansiering (sett bort fra eiendomsmarkedet) fra land til land. Dette gjenspeiler at lovgivingen er ulik, at det er ulike insentiver i form av skatter og avgifter for investorer, og ulikt modenhetsnivå i de tradisjonelle finansmarkedene.

USA er det største markedet for samlede investeringer i utviklingsfasen, herunder folkefinansiering, drevet av forretningsengler og risikokapital. USA henger imidlertid etter Storbritannia når det gjelder den egenkapitalbaserte folkefinansieringens relative andel av samlet finansiering. Endringer i den amerikanske lovgivningen i 2015 og 2016, som åpner for at ulisensierte investorer kan delta i markedet for egenkapitalbasert folkefinansiering, forventes å gi en vesentlig vekst fra 2016 og fremover. I Europa er det britiske markedet størst. I det nordiske markedet leder Sverige og Finland, med Norge litt lenger bak, basert på 2015-tall.

Suksessen i det britiske markedet skyldes delvis lovgivning håndhevet av Financial Conduct Authority, kombinert med skatte- og avgiftsrettede insentiver for investorene. Fra myndighetenes ståsted ligger nøkkelen i å finne balansen mellom investorvern og minst mulig byråkrati, som sannsynligvis vil være et variabelt mål gitt kompleksiteten som følger med en så variabel gruppe investorer. Investorvern handler om å sikre at potensielle investorer er klar over hvilken risiko de tar, og at plattformer stilles til ansvar for uriktig informasjon som gis i prospektene. Fra et skatte- og avgiftsperspektiv har man i Storbritannia innført tiltakene Seed Enterprise Investment Scheme (SEIS) og Enterprise Investment Scheme (EIS), som representerer skattelettelser for investorer og som skal dempe risikoen forbundet med investeringer i bedrifter i utviklingsfasen for å oppmuntre til investering.

Markedet for folkefinansiering har vokst raskt de siste årene, delvis som følge av det generelt har blitt økt positiv oppmerksomhet rundt oppstartsbedrifter. Det norske markedet er foreløpig svært lite utviklet, delvis på grunn av alternative finansieringskilder og tilgang til offentlig støtte fra eksempelvis Innovasjon Norge. Veksten i gründermiljøer i Norge den senere tid bør imidlertid tilsi at også bruken av folkefinansiering i Norge vil vokse.

Forfatter: Sheil Malde Publisert: 6/2016 s. (37-45) Redaksjonelt vurdert
Artikkelen er oversatt fra engelsk. Kan leses i originalversjonen på www.magma.no